SkrivStarta dagen med å finne ut at øl ikke var tingen. Tvang ned en eller to men hadde ikke sjans til fler. Vi skulle på fisketur, så det var uansett ikke noe problem at jeg ikke var dritings før lunsj. Dessverre var mobilen min endelig tom for strøm, så jeg måtte belage meg på å stå litt i kø for å få lada den. Det tok sin tid, men jeg fikk da levert både min og Franks telefon og så satte jeg etter de andre mot fiskedammen. Det eneste problemet var... jeg visste jo egentlig ikke hvor den lå! Så jeg hang meg på de med badehåndklær, siden de skulle til samme område. Og vi gikk og vi gikk... 50 minutter senere var jeg fortsatt ikke framme, men jeg kunne se vannet. Det var på tide å sjekke håndboka... og da fant jeg ut at jeg var på feil side, av feil vann. Og 20 minutter senere fant jeg de andre ved fiskevannet. Alle gjorde sine tapre forsøk på å fange noe mat, men det ga ikke noe resultat så lenge vi sto der. Det var varmt, det var slappfisk, og det var ikke helt perfekt utstyr man fikk låne.
Vi rusla tilbake, og fant ut at spritfylla måtte være tingen. Så vi kjøpte rom, sprite og isbiter og laget en drink det sto respekt av. Oppskrift: 1 flaske rom med bringebærsmak, 1.5 liter Sprite, ca 5 dl isbiter. Bland sammen, rør godt og hell i tuborg-plastglass. Nam nam! Dessverre smakte det ikke sprit i det hele tatt! Og jeg ble ganske så ør før drink to, som jeg passa på å drikke ganske mye saktere. Vi fikk med drinken inn på området og satte oss foran Orange for å høre Deftones, som jeg ikke kjente til noe særlig. Men det var kult, jeg ble etterhvert i bedre form, og begynte å få litt mer konsertstemning i kroppen.
Når neste band skulle på var jeg spent, Primal Scream hadde jeg heller ikke hørt, men mange som syntes det var verdt å få med seg. Og det var det! Rock'n'roll show som bare det, minna på en sær måte om Black Grape syntes jeg, med mye tøff vokal, fete keyboardtriks, kordamer og en vokalist som oste av rockestjerne. Det ble en ganske annerledes konsert enn jeg hadde forestilt meg, bare fordi jeg ble tatt på senga av et band som kunne få hvem som helst til å rocke med.
Det begynte å bli seint, så vi stakk ned i campen for å bytte til varmere klær, og på vei opp igjen stoppa vi innom Silverjews på Odeon, noe som viste seg å være verdt turen. Dessverre kom vi til siste låta! Men en annen gang, hvis de ikke krasjer med noe, kan det være verdt å få med seg hele greia.
Så var det endelig tid for et av (de mange, etterhvert) høydepunktene, Tool... Mørket begynte såvidt å snike seg inn over plassen, og storskjermene viste merkelige videosnutter. Litt ubehagelige videosnutter... På scena var det mørkt, foruten et blåaktig skjær i bakgrunnen. Og så begynte de, med et smell. Det ble en sær, herlig og rytmisk opplevelse, helt som jeg hadde håpa det. Kjenner ikke til så mye gammel Tool, men den nye skiva ble spilt mye, og det var en sprø opplevelse å sitte og se silhuettene til bandet oppe på scena, mens storskjermene fortsatt viste kunstvideo, og musikken som ble spilt satt som et skudd. Det var ikke noe å si på teknikken til de gutta, og de var tighte som få. Rett og slett imponerende gjennomført, og det ble behørig feira med en feit røyk etterpå.
Ninaku og jeg ville ha med oss George Clinton Funk Parliament, og stakk bort på Arena. På veien oppdaga vi at den røyken virkelig hadde satt seg... Og med Ninaku i elgkostyme ble det en artig opplevelse. Folk med sære antrekk, godt oppi åra, som spiller funk så det ljomer, mens en selv står nesten bakerst og danser slik at folk stirrer, det gjør sitt for å sette et uutslettelig inntrykk av at dette var den morsomste konserten på hele Roskilde så langt. Funksirkuset fortsatte til lyden ble kutta! Og de spilte mye rart i funk-versjon, det eneste jeg husker i farta er vel Bloodhound gang og noe dance eller tecno greier... sært. Det var sykt mye folk på den lille scena forresten, i hvert fall husker jeg det slik. Mulig det var 13-14 stykker.
Og så, noe seinere, var det på tide med HIM. Bandet jeg hadde hørt mye dritt om fra Nakkeskudd, skryt fra Brainader i Drammen, og ellers nøytral info fra de som ikke hørte på bandet. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle se, og jeg husker ikke hvem som dro meg med. Men jeg sto sammen med Frank og Ninaku, så sannsynligvis var det en av dem. HIM viste seg å være et ganske vanlig band, med den forskjell at vokalisten røyka gress så det holdt, fra første låt, at han prata en del sjit mellom låtene, og at de hadde usannsynlig mye røyk på scena. Det var så man ikke kunne se bandet til tider.
Men ettersom konserten skred fram viste det seg at jeg hadde jo hørt flere av låtene før! Og om de ikke er verdens beste, så var det en bra stemning i teltet, og den ble ikke dårligere til slutt, når vokalisten sannsynligvis fikk et sammenbrudd og begynte å snakke om at "They say you can't get any darker... They say you can't get any darker than black. Well, you can. Black Sabbath." og så fikk hele publikum til å messe med, DET var kult. DET var metall. Og så dro de faen meg i gang den seigeste, tyngste, jævligste versjonen av Black Sabbath som du kan tenke deg. Helt sinnsykt. Jeg var glad jeg hadde valgt riktig t-skjorte til anledninga... Takk til HIM for en utrolig fet avslutning på lørdagen, men jeg tror ikke jeg kommer til å høre veldig mye mer på dem av den grunn.
Vi traska litt utmatta ned i campen igjen, Frank, Håvard og jeg. Rimelig utafor.... møtte Lene og Siw på veien, som kommenterte pupillene mine. Ikke bra. Håvard skulle EGENTLIG på en slags date, men det ble med å gå rett forbi, ettersom den utkårede var i full fart med noen helt annen enn Håvard når han kom dit. Kjipt! Sånt liker ingen...
