SkrivVåknet av fløytespill fra Svingen, besvart av et voldsomt utfall fra Vegar. "Du har ittno'n grunn tel å vara sint," var den avmålte responsen. Men det ble stille... en stund. Det hører med at Maren forsøkte å roe ned gutten først, med en veldig, veldig hes og pipete stemme! Dette var skikkelig dagen derpå. Jeg måtte tvinge innpå et par øl, før jeg prøvde å sove litt igjen. Men det var hardt. Og tida gikk så sakte, så sakte... Vi ble enige om å stikke til Køben, Marius, Øyvind, Frank, Truls og jeg.
Vel framme tok vi turen mot sentrum for å finne mat, da dusjkøa var for lang. Vi hadde forskjellige interesser - Truls og jeg ville ha et herremåltid, de andre ville ha mye mat. Det ble forlik. Pizza buffet på dem, biff på oss. Men så viste det seg at biffen ikke ble servert før etter 16, og klokka var noe over 15. Dessuten var betjeninga potte sur (merkelig! vi både lukta og så da godt ut), så vi droppa den planen, og gikk for å finne et nytt og bedre, og hyggeligere, biffsted. Det fant vi aldri... men så snubla vi over en italiensk restaurant, med gode priser og spennende meny, eneste minus var at de ikke åpna før kl 16. Så da var vi like langt.
Vi tusla slukøret tilbake til pizza-gjengen, men de var ikke engang halvveis. Så vi avtalte å møte dem der etter at vi hadde spist. Formen min begynte nå å komme veldig på plass igjen, og jeg ønska virkelig å innta en skikkelig luksusmiddag etter tre døgn med junk. Det ønsket ble så til de grader tilfredsstilt. Krepsehaler i hvitvinssaus med hvitløk til forrett, kalvefilet med gorgonzola og stekte grønnsaker til hovedrett, og en espresso og grappa til dessert!Det kaller jeg en middag. Riktignok drakk vi ikke vin, men ølet var godt og kaldt. Og med en regning på 250 kroner smilte lommeboka fortsatt til meg også. Det må nevnes, at ingen andre besøkte restauranten. At det bare var vi to gutta. Og at det var levende lys, og cheesy italiensk smørmusikk. Jeg tror vi så ut som en scene fra en homo-erotisk film...
Men så dro vi opp til de andre da, etter et skikkelig dobesøk selvfølgelig, man går alltid på do der det finnes vannklosett når man er på Roskilde, og fant dem fortsatt spisende! En utrolig innsats ble lagt for dagen der oppe, 3-4 øl per mann og gud vet hvor mye pizza. Man rekker noen stykker på to timer.
Den eneste severdigheten vi hadde tenkt å se var Christiania. I fjor var det erotisk museum, og tivoli, men da hadde vi jenter med, og tivoli var ingen god ide med min dagsform. Så vi marsjerte av sted, over Højbro plass og Christianborg, og spurte om veien underveis... Noe som var lurt, men vi endte like fullt opp på bryggefestivalen, og det var ikke akkurat Christiania! Men de hadde da doer, så helt bortkasta var det ikke. Men vi vasa rundt i kvartal etter kvartal, og spurte nærmest annenhver person hvor vi skulle gå. Dansker er elendige guider, eller så er vi elendige stifinnere, noe jeg finner høyst usannsynlig...
Men den som leter finner. Og vi fant Christiania, og det var fortsatt dag når vi kom dit. For et underlig sted. Gamle hippier som danser rundt, brennende oljefat som på film, skumle ansikter i skyggende, og salgsboder som selger det du kan tenke på av piper, papir, munnstykker og annet "legalize-it"-utstyr. Det var ganske slummete, og det var visst noe som hadde skjedd de siste åra i følge de mer erfarne i ekspedisjonen. Pusher Street er borte, men vi ble spurt til vi gikk lei, om vi ville kjøpe hasj, marijuana, weed, grass... Det er nok lett å havne utpå der. Vi nøyde oss med en øl på cafe woodstock, "lastens bule" som det sto på døra (og på innsida sto det "Gå utenfor og slos"). Der satt vi oss ved en ganske hyggelig nordmann, som muligens var fastboende, eller i det minste emigrert til Danmark. Løshunder over alt, små og store, og det var satt ut bøtter med vann mange steder til dem. Hyggelig å se for en hundevenn! En av hundene lå rolig med et skilt: "Skal Harry Pot leve eller dø?" Verdt et bilde, men det er fotoforbud i hele fristaden... pussig nok!
Vi fikk nok av Christiania og satte kurs for dusj og tog. Denne gangen gikk det bedre å finne fram, og vi rakk til og med første tog. Men reiste vi rett til campen? Nei! Vi stakk til vårt andre hjem, Café Gulland... Og ble tatt vel imot. Jannik, som han het, etterlyste "tøserne", spesielt hun som sang. Men Maren var nok i campen, med sår hals og julia-stemme. Faktisk litt verre... og vi måtte skuffe ham. Noe som ikke var lett, for makan til hyggelig bartender. Kom bort og snakket med oss, skålte med oss etter jobb, lærte med litt dansk ("En HOF!" ) og pratet tull med Frank. Uvisst om Jannik forsto Frank og omvendt... Vel, vi skulle bare bli en øls tid, men en øl ble tre-fire og en shot ble fem-seks. Vi måtte reise, før noe forferdelig skjedde. Vidar var tilbake, med forsterkninger, og de hadde foto-session med en bimbo på biljardbordet. Med åpen skjorte til rett over navlen og rompa i været var hun et inspirerende bilde på kvinnefrigjøringen. Så begynte jentene på nabobordet å spille Creed! Vi gikk...
Tilbake i campen, eller rettere sagt Nakkeskudd, fikk vi en liten overraskelse... det var overfullt, og ingen vi kjente. Så vi laget vår egen lille camp. Og fikk besøk av nina & co, men ble forlatt, før vi igjen fikk besøk, og ble invadert - av svensker! De var Vegar-fans, og ville ikke gå. Så vi sang litt nordisk pop, og svensk-toppar, og det var hyggelig. Så dukka det opp flere svensker, og Främling og slikt noe begynte å bli slitsomt mer enn moro. Når de så aldri ville gi seg med "Jag känner en bot... Hon heter Anna, Anna heter hon" så var det på tide å kapitulere, og flytte inn i teltet.
