SkrivKlokka er ca 0430, vi har kjørt rundt hele campen. Den er STOR. Tipper vi brukte en halvtime på å kjøre fra inngang øst til inngang vest. Turens høydepunkt er allerede nådd, vi har sett den symbolske rundkjøringa ved vest, og alle kan egentlig dra hjem. Eller kanskje ikke. Heldigvis hadde halvparten av oss kjøpt øl på båten, så når bilen ble parkert har alle noe å drikke på. Sjåføren også :) Som kanskje fikk den sterkeste opplevelsen av første Roskilde-pilsen, siden han ikke hadde drukket hele veien ned. Suverent vær hadde tydeligvis ikke lagt noen demper på feststemningen på plassen utenfor. Vi møtte med gutta fra Nakkeskudd, og hadde en liten fest med dem...
Ca klokka sju ramler gjerdet ned, og folk styrter som gale inn på området. Jeg grep teltet mitt og hang på to Nakkeskudd'ere, slik at vi fikk knabba til oss et stort område. Det gikk sånn passe, vi endte opp ved doene på C, helt greit fant vi ut, hvis vinden bare holdt seg slik den var. Men når Katrine og Julianne oppdaga det fikk vi festivalens første kalddusj. Det var ikke aktuelt å campe så nært dasslukta. Vel, vel... vi andre hardhauser tok det ikke så tungt, og noen timer senere kom de to krypende tilbake. De modige hadde seiret, igjen. Dessverre var Julia allerede veskeløs, tradisjonen tro. Veska forsvant mens Julia hvilte littegrann, forøvrig samme hvil som skulle bli mye omtalt resten av festivalen på grunn av noen kroppslyder.
Etter en del banning og hamring med armyboots var teltene oppreist. Men søvn var lite aktuelt, i knall sol uten mulighet for skygge. Det ble varm boksøl i stedet. Frank gikk og la seg i sitt magiske telt, men vi mennesker måtte sitte i sola og drikke øl. For en skjebne...
Brasilianeren gjorde sitt første besøk denne dagen, rettere sagt var han fra Lillesand, men han var ikledd brasiliansk supporterutstyr fra hode til hofte. Spille gitar var noe han kunne, Knockin' on heavens door var låta. 20-25 minutter ad gangen, gjerne. Det beste var at han urinerte på seg selv og stolen mens han satt og spilte.
Resten av dagen forekommer meg i tåka, det eneste jeg vet er at jeg til slutt sovna under partyteltet vi fikk satt opp, og at vi reiste på Yellowish-konsert med Frank, Øyvind og Marius. Ikke helt min greie, men jeg husker at midt på scena sto ei jente med synth, og DET er jo litt å rope hurra for. At hun hadde svart dress og rødt slips var litt mindre hurra.
Vi kom tilbake til campen, eller rettere sagt Nakkeskudd, og drakk øl(!). Jeg ble full. Alle ble fulle. Vegar ble nok fullest... plutselig reiser han seg opp og begynner på en tale til M: "JEG ELSKER DEG!!" hylte han av full hals. Fantastisk. Ubetalelig. Noen ble veldig rød i ansiktet! Til slutt måtte han faktisk roes ned litt av damen, som syntes det hele ble pinlig. Men et minne for livet ble det :)
Senere på kvelden dukka en trøndersk grevling opp i all sin prakt fra hiet sitt... Et mislykket forspill, en dårlig reisning, bare en pissepause? Ingen vet sikkert, men han rusla av gårde til gjerdet, som om verden var hans. Øyeblikket ble festa til film av Nakkeskudd-gutta. Litt senere dukka han opp fra teltet igjen, denne gang for å delta i livet med gjengen. Han spiser Haribo Vampyrer rett fra posen, som henger på hans egen godtepose. Et syn for guder, hippier eller bare festivaldeltakere. Og kallenavnet er velfortjent. "Den Nakne Mannen"! Vi elsker deg for den du var den kvelden...
